Anders als die Andern

Anders als die Andern Tyskland 1919 Regi Richard Oswald Manus Magnus Hirschfeld, Richard Oswald Foto Max Fassbender Musikk Joachim Bärenz Med Conrad Veidt, Fritz Schulz, Reinhold Schünzel 52 min DCP Stumfilm med engelske mellomtekster Tillatt for alle

Anders als die Andern er den første spillefilmen i filmhistorien som eksplisitt handler om homoseksualietet og som portretterer et homofilt forhold. På denne måten er den en unik og viktig film, selv om den rent visuelt naturligvis må begrense seg mye og ikke gå «rett på sak», i tillegg til at den er enkel både i form og i innhold. Filmen handler kort sagt om den profilerte musikeren Paul Körner, som innleder et forhold til sin protegé Kurt Sivers, noe som oppdages av den onde utpresseren Franz Bollek. Bolleks pressmiddel er den beryktede lovparagraf 175, som gjorde homofili straffbart i Tyskland og som var årsaken til at utpressing av homofile var en svært utbredt kriminell geskjeft i Tyskland tidlig på 1900-tallet.

Psykologen og sexologen Magnus Hirschfeld startet organisert motstand mot § 175 allerede på 1880-tallet, og sammen med Richard Oswald laget han senere en rekke informasjonsfilmer om seksualitetsspørsmål som ble svært populære. Fiksjonsfilmen Anders als die Andern var en kulminasjon av dette arbeidet, med Oswald på regi og Hirschfeld både som manusforfatter og skuespiller i en liten rolle som lege. Filmen er en lavbudsjettsproduksjon der plot og fortellergrep er underordnet filmens tema, funksjon og målsetning, som var å få ende på § 175 og å endre samfunnets syn på og behandling av homoseksuelle. Den har imidlertid flere fine scener, og filmen styrke som kunstverk er Conrad Veidts hovedrolletolkning, godt støttet av Reinhold Schünzel som utpresseren. Veidt slo gjennom som skuespiller i rollen som søvngjengeren Cesare i Dr. Caligaris Kabinett (Robert Wiene 1920), og var senere med kjente tyske stumfilmer som The Hands of Orlac (Robert Wiene 1924) og The Man Who Laughs (Paul Leni 1928).

Den opprinnelige versjonen av Anders als die Andern eksisterer ikke lenger, da svært mange kopier ble beslaglagt og ødelagt ved innføringen av nye sensurregler i 1920 – en direkte konsekvens av innholdet i filmen. Filmmuseum München har rekonstruert og restaurert filmen fra eksisterende og gjenfunnet materiale, og kopien de låner ut til Cinemateket Trondheim er den mest komplette utgaven som finnes. I tillegg til eksisterende scener er filmen komplettert med stillbilder og utfyllende tekstplakater. Visuelt er filmen strålende istandsatt, og versjonen har et flott pianolydspor komponert av Joachim Bärenz, en av Tyskland mest framtredende stumfilmmusikere.