De sju norske cinematekene samarbeider året rundt om et felles filmprogram, der vi velger ut titler vi selv brenner for å formidle, og når de samme filmene vises i alle de største norske byene får vi naturligvis bredere dekning og “reach” i markedsføringen og masse hjelp av hverandre til å nå ut til publikum.
De viktigste kriteriene når vi velger disse filmene er at de er eksepsjonelt gode (selvsagt!), filmhistorisk interessante og viktige, og at de seg imellom viser det filmhistorisk og -kulturelle mangfoldet som vår cinematekvirksomhet i bunn og grunn er tuftet på. Vi søker bevisst etter betydningsfulle verk av kvinnelige filmskapere, i et felt som nå i over 120 år har vært svært mannsdominert, og vi sørger for at både det klassiske Hollywood og den mindre kommersielle “verdensfilmen” er godt representert. Sjangerspredning er også et mål, i tillegg til å ta inn helt nye filmer som ennå ikke er del av noen filmhistorisk kánon.
De første to månedene i 2019 tar oss blant annet med til Venezia og Rio, vi får ny japansk animé (av en av sjangerens kvinnelige pionérer!), halsbrekkende Buster Keaton-stunts og italiensk 80-tallsgyser av legenden Dario Argento, for å nevne noen av høydepunktene. Her er fellesfilmene i januar og februar:
Døden i Venedig (Luchino Visconti 1971)
Maquia: When the Promised Flower Blooms (Mari Okada 2018)
Seven Chances (Buster Keaton 1925)
Pixote (Hector Babenco 1981)
Our Time (Carlos Reygadas 2018)
Opera (Dario Argento 1987)
L’Atalante (Jean Vigo 1934)
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.