– Mia Hansen-Løve: Livet på film, og film i blodet –
Hennes nye film Dagen i morgen er klar for norske kinoer denne høsten, og cinematekene i Oslo, Bergen, Tromsø og Trondheim setter nå skarpt fokus på den talentfulle og produktive franske regissøren Mia Hansen-Løve med et komplett retrospektiv. Hennes tre første filmer gikk alle under radaren til de norske filmdistributørene, så dette blir en sjelden mulighet til å se dem på kino.
Mia Hansen-Løve fikk Sølvbjørnen i Berlin i 2016 for Dagen i morgen.
Hansen-Løve har vist prov på sitt talent fra dag én og videre framover, det vil si fra spillefilmdebuten All Is Forgiven i 2007, via The Father of My Children (2009) og Goodbye First Love (2011) til Eden, som kom i 2014. Det er likevel riktig å si at hun etablerer seg på et nytt og høyere nivå med Dagen i morgen, som ga henne en sølvbjørn for beste regi i på Berlinalen i 2016. Filmen er et lavmælt og behersket, men samtidig sylskarpt drama som ulmer som en trykkoker. Isabelle Huppert spiller en akademiker i slutten av femtiårene som plutselig opplever store omveltninger i livet, både profesjonelt og privat. Livskrisen hennes gir henne sorg, men også en ny, stor og uventet frihet i livet. Måten dette utspiller seg på i Hansen-Løves film gjør en på utsiden enkel historie til noe veldig gripende og fengslende, og som karakterstudium er Dagen i morgen, godt hjulpet av Isabelle Hupperts eksepsjonelle spill, et mesterstykke fra regissørens hånd.
Mia Hansen-Løve på settet til Eden (2014).
Mia Hansen-Løve er en ekte auteur i god, fransk tradisjon. Hun lager personlige filmer med historier nært knyttet til hennes eget liv og familie, selv om hun sier hun ikke har laget film som bokstavelig handler om henne selv. Men historiene er virkelighetsinspirerte og avslørende, og Dagen i morgen handler sånn sett om regissørens mor, som skilte seg fra ektemannen – begge var filosofiprofessorer – da Mia var i tjueårene. Morens søken etter et nytt liv og en ny mening som enslig i godt voksen alder ble dermed basis for filmen og for Isabelle Hupperts rollefigur. Hennes forrige film Eden er broren Svens historie. Som DJ var han sentral i det blomstrende elektronika- og diskomiljøet i Paris på 90-tallet, en scene der Daft Punk ble de store ledestjernene. Eden er et generasjonsportrett som feirer musikken og livet, men den er også avslørende og brutalt direkte. Hansen-Løve erkjenner at filmene hennes ofte er krevende og nærgående for hennes nærmeste, men det er hennes metode, den eneste hun kjenner.
Mia Hansen-Løve som 17-åring i Fin août, début septembre.
Hun ble født i Paris i 1981 og hun regidebuterte altså som 26-åring med All Is Forgiven. Tidligere hadde hun spilt i to filmer av den meget velrennomerte regissøren Olivier Assayas, Fin août, début septembre (1998) og Les destinées sentimentales (2000), og hun ble sammen med den 26 år eldre Assayas da hun var 20 år. De er gift og har barn, og som kunsterisk rådgiver er Assayas en viktig medspiller for Hansen-Løve, som med det høye nivået på sine fem filmer så langt er fullt på høyde både med ektemannen og en rekke andre ledende europeiske filmkunstnere. Og á propos franske auteurer, som seg hør og bør har Hansen-Løve, som mesterregissørene Rohmer, Chabrol, Godard, Truffat og Rivette, også trådt sine sko som skribent i legendariske Cahiers du cinéma. Vi er i trygge hender her, folkens.
Svein Inge Sæther, Cinemateket Trondheim
Kilde: The Guardian, 30. august 2016 – Mia Hansen-Løve: ‘Oh no, please don’t touch the cat’.
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.