Koullouna lil Watan Libanon, Canada, Frankrike 1979 Regi Maroun Bagdadi Foto Hassan Naamani Med Kathem Ibrahim, Sami Chidiac 1t 19m DCP Arabisk og fransk tale, engelsk tekst Aldersgrense 15 år
Ajmal al-Oummahat Libanon, Canada, Frankrike 1978 Regi og manus Maroun Bagdadi 29m DCP Arabisk tale, engelsk tekst Aldersgrense 15 år
Forestillinger | Dato | Tid | Billettsalg |
Kartsneglen | Søndag 23.02. | 19.00 | |
Kartsneglen | Onsdag 26.02. | 20.30 |
Maroun Bagdadi var en fremtredende libanesisk filmskaper som levde under landets turbulente borgerkrigsår. Helheten av hans filmproduksjon spenner over varigheten av den libanesiske borgerkrigen, fra start til slutt: Han laget sin første film i 1975, og hans siste film ble utgitt i 1992, før hans tragiske fatale fall fra en heissjakt i 1993, i en alder av 43.
Kunstner og forfatter Walid Sadek skrev i sitt essay The Ruin to Come:
“For a while his death galvanized left wing cultural politics: He was eulogized as a martyr of an extended memory murdered by an artificial rush towards amnesic reconstruction; grieved for as the victim of flagrant privatization of public institutions by banks and transnational corporations and extolled as the cinematographer whose dedication to his mercurial city was truncated by a decreed return to a normality impatient with mourning. . . . Martyr, victim or mere casualty, his death was written as a loss in a city expropriated by a partnership of financial entrepreneurs and warlords, and made meritless.”
Bagdadi var spesielt produktiv fra de første årene av borgerkrigen til etter Israels invasjon av Sør-Libanon i 1978. Invasjonen var tema for noen av hans store bidrag til libanesisk filmhistorie. Som en del av kartsneglens Libanon-stopp viser vi, som en dobbeltvisning, to av Bagdadis dokumentarer fra den perioden, langfilmen We Are All for the Fatherland (1979) og den korte dokumentaren The Most Beautiful of All Mothers (1978).
Disse filmene utgjør ikke bare uvurderlige filmvitnesbyrd om de ødeleggende effektene av Israels aggresjon mot Sør-Libanon og om den libanesiske ungdommens motstandsbevegelse, men de (særlig The Most Beautiful of All Mothers) bryter også de klassiske grensene for montasje og bilder innenfor tradisjonen med ‘resistance cinema’.
