No Other Land Palestina, Norge 2024 Regi og manus Basel Adra, Hamdan Ballal, Yuval Abraham, Rachel Szor Foto Rachel Szor Med Basel Adra, Yuval Abraham, Hamdan Ballal 1t 35m DCP Arabisk-hebraisk-engelsk tale, engelsk tekst
Forestillinger | Dato | Tid | Billettsalg |
Kartsneglen | Onsdag 18.09. | 20.30 | |
Kartsneglen | Lørdag 21.09. | 16.00 | |
Kartsneglen | Søndag 22.09. | 19.00 |
No Other Land er en samproduksjon mellom Palestina og Norge.
Filmen ble valgt ut til Panorama-seksjonen på den 74. Berlin internasjonale filmfestival, hvor den hadde verdenspremiere 16. februar 2024. Den vant også flere priser, ikke bare på Berlin-festivalen, men også på Copenhagen International Documentary Festival (CPH:DOX), Visions du Réel (Nyon, Sveits) og Millennium Docs Against Gravity (Warszawa).
No Other Land er en film regissert av en gruppe aktivister, hvorav to spiller en viktig rolle i den (aktivistene-journalistene Yuval Abraham og Basel Adra).
Filmen skildrer kampen og aktivismen til Adra og hans familie, sammen med Abrahams tilstedeværelse og journalistiske innsats, mot kontinuerlige israelske angrep på Adras hjemsted Masafer Yatta over en periode på fire år (frem til 7. oktober 2023).
Under deres takketaler for Berlinale Documentary Award sa Abraham:
“Vi står foran deg nå, jeg og Basel er like gamle. Jeg er israeler; Basel er palestinsk. Og om to dager skal vi tilbake til et land hvor vi ikke er like. Jeg lever under en sivil lov og Basel er under militær lov. Vi bor 30 minutter fra hverandre, men jeg har stemmerett. Basel har ikke stemmerett. Jeg er fri til å flytte hvor jeg vil i dette landet. Basel er, som millioner av palestinere, innelåst på den okkuperte Vestbredden. Denne situasjonen med apartheid mellom oss, denne ulikheten, den må ta slutt.”
Adra sa følgende i sin tale:
“Det er vår første film på mange år. Samfunnet mitt, familien min har filmet samfunnet vårt som blir slettet av denne brutale okkupasjonen. Jeg er her for å feire prisen, men det er også veldig vanskelig for meg å feire når det er titusenvis av mine mennesker som blir slaktet og massakrert av Israel i Gaza. Masafer Yatta, mitt samfunn, blir også rasert av israelske bulldosere. Jeg ber om én ting: at Tyskland, som jeg er i Berlin her, respekterer FNs oppfordringer og slutter å sende våpen til Israel.”
