The Turin Horse

A Torinói ló Ungarn, Frankrike, Tyskland, Sveits 2011 Regi Béla Tarr Med János Derzsi, Erika Bók, Mihály Kormos  2t 34m Ungarsk tale, engelsk tekst Aldersgrense 12 år

Opplev Béla Tarrs mesterverk, med fantastisk filmfoto av Fred Kelemen. 

Ungarske Béla Tarr har med filmer som Sátántangó og Werckmeister Harmonies etablert seg som den langsomme filmens absolutte mester. Sátántangó var, med sine drøyt sju timer i surklende, seig svart-hvitt, en form for ekstremsport i filmkunst. Men mange av de som har sett den, vil fortelle om en filmopplevelse som er så suggererende at de helt glemmer tiden, og så skjellsettende at det ikke kan sammenlignes med noe annet. Og de vil fortelle hvor overraskende det var å innse at det var alt annet enn vanskelig, krevende og utmattende å se den. Tvert imot var det oppløftende, som de gode og sjeldne kunstopplevelsene ofte er. Forfatteren Susan Sonntag sa at dersom hun fikk sjansen til å se Sátántangó en gang i året resten av sitt liv, ville hun dø som et lykkelig menneske.

The Turin Horse er Béla Tarrs siste film. Da Tarr besøkte Cinemateket i Oslo i 2009 var han helt klar på at dette skulle være avslutningen på hans karriere. Fordi han føler at tiden har gått fra ham. Fordi ingen vil lage slike filmer lenger. Så når lyset slukkes mot slutten av The Turin Horse, er det ikke bare i filmkarakterenes verden det blir mørkt. Det er som om lyset slukkes både over Béla Tarrs karriere, og den typen filmkunst han representerer. «Alt er tapt for alltid,» sier den ene karakteren i The Turin Horsei en fantastisk monolog. «Vi trodde at det gode, det rene og det noble skulle seire. Men det var de andre som vant.»

Deprimerende? Javisst. The Turin Horseer ikke en katastrofefilm, men det føles som en. Lyset slukkes, det er over. Far og datter prøver å dra, men hesten vil ikke mer.

The Turin Horse tar utgangspunkt i en episode i Friedrich Nietzsches liv, der han så en hest bli pisket av sin eier i Torino i 1889. Opprørt kaster Nietzsche seg rundt halsen på hesten, gråtende. Han blir ført bort, får et nervøst sammenbrudd, og kommer seg aldri på beina igjen.

Men The Turin Horse handler ikke om Nietzsche. Filmen viser oss scener fra livet til en far og en datter som lever et strengt rutinepreget liv i et lite hus på den ungarske landsbygda. Middagen består av en rykende varm potet som spises med fingrene, i stillhet. Men å beskrive handlingen i en film av Béla Tarr er som å beskrive handlingen i et stykke musikk eller i et bilde. Alt handler om stemning. Om bilder og musikk.

Dette er en langsom og mørk film, men en absolutt fantastisk opplevelse hvis du er mottakelig for denne typen film.