En filmserie om mennesker i kamp, i kampen mot utkastelse og i kampen for å skape seg et sted å være, et felles sted å høre til – spesialkuratert for Cinemateket av Transcultural Arts Production.
Alle trenger et pusterom, et sted å komme hjem til, et sted å hvile hodet. Men i vår tid har man lite respekt for menneskers rett til å ha et hjem. Tvert om har etterspørselen etter eiendom gjort oppkjøp, oppgradering og videresalg til en folkesport og bydeler til åsted for gentrifisering. Og på internasjonalt nivå hører eiendomsmasse til de mest lønnsomme investeringene for de tyngste aktørene i markedet. I den sammenhengen blir enkelt-leiere og -eiere lette.
Denne filmserien fokuserer på mennesker i kamp, i kampen mot utkastelse og i kampen for å skape seg et sted å være – grunnleggende behov som ligger til grunn for en uro vi ser over hele den vestlige verden nå i dag.
Dette er hva Johan Galtung peker på, når han introduserer begrepet strukturell vold i sin artikkel “Violence, peace, and peace research”. Makten til å avgjøre distribusjon av ressurser er ujevnt fordelt, sier Galtung, og det rammer mennesker med lav inntekt, utdannelse, helse – og makt.* I USA og Chile har vi nylig sett hvordan også mennesker fra middelklassen blir ny-fattige ofre, hvor det nødvendige i hverdagen blir kjøpt av investeringsselskaper så store og fjerne at det nesten er umulig å kjempe mot dem.
Filmen Ghost Tropic starter stille opp i pusterommet, og står i kontrast til seriens øvrige filmer som fanger mye uro, ikke minst kampen for retten til å ha et sted å høre til. Ghost Tropic følger vaskehjelpen Khadija på vei hjem en natt i Molenbeek, og er et møte med en verden hvor håp og en stabil fremtid er en mangelvare.
Rundt i verden er det mange som tar utfordringen og organiserer lokale fellesskap til motmakt. Push avdekker omfattende spekulasjon rundt boligmasse og følger arbeidet til Leilani Farha, spesialinspektør for FNs boligprogram.
I programmets andre del møter vi okkupasjon som virkemiddel. I Landless følger vi en gruppe fra Landless Workers’ Movement i Brasil over flere år. I en helt annen kontekst møter vi i Occupied Cinema en gruppe unge aktivister som okkuperer en gammel kino i sentrum av Beograd.
Hanan Benammar & Brynjar Bjerkem, Transcultural Arts Production.
*Journal of Peace Research, Vol.6, No.3 (1969) pp. 170-171
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.